"Ekko i det hшye fjell
hvem er du?-
Hvorfor skjuler Du ditt ansikt?
Hvorfor svarer Du og skremmer
meg med mшrkets gru?"
En gang pе sin ville ferd
kom han til en kroket sti
over stygge bratte uren
Tеker svevde tunge, bleke
om de klamme klippevegger
Ensom i den dype dal
sorgen strшmmer inn med velde
Kalde, klamme tеketеrer
dryppet stilt fra svarte fjellet
Hшyt til taket, trangt til veggen,
triste toner klinget dypt
Ensom, ensom var hans sjel,
ensom i den tause dal
Selv i fjellets dype hule
fantes ingen fred og glemsel,
graven var for stor og vid
Tungt han bar ei bшr av lengsel
mot mшrknede sjelers sal
Opp imot i nшkne vegger
skrek det fra hans bleke ansikt:
"Er da livet bare sorg?"
Tungt ifra det mшrke gjemme
svarte der en lukket stemme:
"Bare Sorg"
Stille
Ser dine tanker
Et bad i tеke og blod
Del mitt kjaerlighets
ingenting
Jeg er bare mеnens,
den erneste
Smak mine ord
Sirkelens еpning har fredens uro
Jeg famler bak lyset
jeg klatrer i garnet som er grеtt
Av grе tеke pе solens rygg
(Music by Austrheim & Asbjorn)
(Arranged by Austrheim)
(The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko")
(Completed by Keltziva & Austrheim)